Ved kafébordet på «To Tårn», rett utenfor Nidarosdomen, virker de trygge og glade over beslutningen de har tatt. Det har gått noen måneder siden de brøt opp fra Vennesla, og plasserte flyttelasset i nyinnkjøpt leilighet på Risvollan i Trondheim. Men de har allerede rukket å etablere seg som faste deltagere på G11 i Salem. Tenåringsdøtrene i heimen har funnet seg til rette i Solid på fredagskveldene, og 14-åringen er i gang med forberedelsene til å bli Salem-konfirmant i 2019.
– Jeg er trønder, og vi hadde familie og venner i menigheten fra før. Det har naturligvis gjort prosessen med å etablere seg i Salem litt mindre skummel. Uansett kjente vi fort at dette var et godt sted å være. Vi føler at vi blir sett når vi har kommet på gudstjeneste og har fått et klart inntrykk av en sunn menighet. Dette har blitt vårt nettverk nå, sier Roald.
Eksplosivt
Det har gått halvannet år siden ekteparet begynte å tenke på om Trondheim og Salem skulle være neste stoppested. Opprinnelig var planen å vente med eventuell flytting til alle ungdommene i heimen var «ute av redet». Men så kom altså denne eksplosive opplevelsen under konfirmasjonsgudstjenesten i Salem i 2017.
– Vi var i salen fordi niesen vår skulle konfirmeres. Vi hadde kommet tidlig, og jeg bestemte meg etter hvert for å hente en kopp kaffe. Idet jeg reiste meg, kom plutselig tårene og en utrolig sterk opplevelse av å ha kommet hjem, av å høre til her og av at her var det godt å være, forteller Hildegunn.
– Dette kom helt overraskende. Men vi kjente jo på det samme, og alt dette førte til at vi ble sittende og snakke om Salem og Trondheim på turen hjem. Vi turte nesten ikke å si det høyt, men egentlig hadde vi allerede begynt å stille oss spørsmålet: «Skal vi flytte til Trondheim neste sommer?», sier Roald – og forteller videre:
– Da jeg senere på turen satt og scrollet på mobilen, dukket følgende avisoverskrift opp: «Snart blir Hildegunn en del av Trondheim»…. Vi kunne ikke annet enn å spørre oss om det var Gud som brukte alt dette til å sette oss på idéen om å flytte. Det er iallfall ingen tvil om at det var denne dagen at tanken ble født.
Ba sammen
Nå er de altså her. Iallfall fire av fem i familien Håbrekke, eldstedattera går på folkehøgskole på Lillehammer. Roald er i dag veiledningsansvarlig ved Kirkens SOS i Trøndelag. Hildegunn har fått jobb i økonomiavdelingen til Melhus kommune. Og alle trives de som menighetsdeltagere innenfor veggene i Salem.
Men betyr historien deres at Gud har sendt dem hit? Kastet de alt og bare reiste?
– Det var selvfølgelig viktig å finne ut av praktiske ting først. Vi måtte ha jobb her. Og en plass å bo. Tanken skulle modnes. Og ungdommene i huset måtte være med på å flytte. Så har vi fortsatt å be sammen til Gud over dette.
– Timingen var også god: Vi følte at vi var i et slags vakuum i Vennesla, et kapittel var over uten at vi hadde sett noe nytt, forteller Hildegunn.
– Det er sikkert mulig å mene mye om dette. Men det er den historien vi har. Og vi har valgt å følge det vi opplever er fra Gud. For oss ble det et vitnesbyrd om hans omsorg og ivaretagelse. Og vi er glad for å være på plass i Salem og Trondheim, sier Roald.