– Musikken kommuniserer på et annet nivå enn ordene. Den kan nå hjertet uten å gå via hodet. For meg har det å bruke instrumentet mitt i lovsangen åpnet opp en ny verden, sier 31-åringen.
Som frilansmusiker, for eksempel i Trondheimsolistene eller Trondheim symfoniorkester, har Ellen ofte hørt kolleger omtale musikken som «den høyeste form for formidling». Det har hun også opplevd selv, både i møte med lovsangen og med den klassiske musikken.
Improviserer i lovsangen
Hun hadde spilt cello i 11 år, og i flere år vært blant de utvalgte som spilte på Baratt-Dues musikkinstitutt, da hun kom i kontakt med lovsangsleder Jan Honningdal i Ungdom i Oppdrag. Ellen ble med ham på reise i menigheter og forsamlinger, og kom tettere på det å improvisere musikalsk i tilbedelsen. De siste årene har hun utviklet dette, og da hun flyttet til Trondheim og musikkstudier på NTNU, var lovsangstjeneste i Salem menighet et naturlig skritt videre.
De siste årene har hun vært med på å lede lovsang på G11. Noen ganger har hun stått der sammen med lillebror Anders som er fiolinstudent på NTNU.
– Hvor viktig er musikalsk kvalitet i lovsangen?
– I utgangspunktet tror jeg det er helt uvesentlig, tilbedelsen er akkurat like kraftfull om tonen er ren eller falsk. Men samtidig kan det ha en funksjon at selve lovsangsledelsen gjøres med en musikalsk bevissthet. Spillefeil eller dårlig samklang på scenen kan forstyrre forsamlingens fokus, sier Ellen.
Trønder i hjertet
Selv om hun er oppvokst i Østfold bedyrer Ellen at hun er «trønder i hjertet». Mor Ingjerd var fra Trondheim, og Ellen er også gift med melhusbyggen Vegard Karlsen Holmås. Sammen bor de på Hoeggen med lille Nora på åtte måneder, og sammen har de Salem som sitt åndelige hjem.
– Jeg har alltid vært økumenisk av meg, og vokste opp med at vi er kristne på samme vis, uansett menighet. Jeg har vært i både statskirke, frikirke og trosmenighet, og var innom pinsemenigheten da jeg flyttet hit. Men det var da jeg kom til Salem at jeg fant den sammenhengen som var så nedpå og jordnær som jeg ønsket meg, forteller hun.
Her har Ellen også funnet sin tjeneste på flere vis. I tillegg til å lede lovsang og spille cello fra scenen er hun en del av det åndelige lederskapet i menigheten.
– Jeg føler at jeg får brukt evnene og nådegavene mine her. For meg er musikken en av dem, og jeg ser muligheter for å innimellom gi den enda bredere plass i gudstjenestene våre, sier Ellen Karlsen Holmås.